Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dweil ‘vaskeklut’; beslektet med svensk tvål ‘såpe’

Betydning og bruk

bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip;
Eksempel
  • hun brukte dveilen for å vaske dekket