Bokmålsordboka
dveil
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dveil | dveilen | dveiler | dveilene |
Opphav
av lavtysk dweil ‘vaskeklut’; beslektet med svensk tvål ‘såpe’Betydning og bruk
bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip;
Eksempel
- hun brukte dveilen for å vaske dekket