Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
    • snart har jeg drukket fem kopper kaffe;
    • hun drakk en liten slurk av flaska
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    1. drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    2. bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

snøvle

verb

Opphav

beslektet med snue

Betydning og bruk

tale utydelig og gjennom nesa
Eksempel
  • han hadde drukket såpass at han snøvlet
Artikkelside

ha kuppelhue

Betydning og bruk

ha hodepine etter å ha drukket for mye alkohol;
Artikkelside

ha kuppelhode

Betydning og bruk

ha hodepine etter å ha drukket for mye alkohol;
ha bakrus;
Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

Betydning og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
    Eksempel
    • blåse opp en ballong;
    • fargerike ballonger fylt med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
    Eksempel
    • politiet bad ham blåse i ballongen
  3. stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
    Eksempel
    • fly rundt jorda i en ballong
  4. beholder av glass (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gikk ut av ballongen
    interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte
Artikkelside

kuppelhue

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ha kuppelhue
    ha hodepine etter å ha drukket for mye alkohol;
    kuppelhode
Artikkelside

kuppelhode

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ha kuppelhode
    ha hodepine etter å ha drukket for mye alkohol;
    ha bakrus
Artikkelside

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)? – oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva? – ikke sant?
    • hva om jeg nekter? – sett at, enn om;
    • hva med å ta toget? – skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå? – hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så? – hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så? – hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva! – ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva? – vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal være – en hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg
Artikkelside

svingstang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. turnapparat som består av en horisontal tverrstang på to loddrette stenger
  2. brukt som adjektiv: ustø av svimmelhet, alkohol eller lignende;
    beruset
    Eksempel
    • han har drukket og er helt svingstang
Artikkelside