Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

drittkjerring, dritkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person av hunkjønn som en forakter;

jamfør dritt- (1)

Eksempel

forbanna drittkjerring!
hun oppførte seg som en skikkelig drittkjerring

dritt-, drit-

i sammensetning

Betydning og bruk

førsteledd som viser at etterleddet er dårlig eller negativt;
i ord som drittjobb, drittkjerring og drittvær
forsterkende førsteledd som gjør etterleddet kraftigere, større, mer intenst eller lignende;
i ord som drittgod, drittkul og drittlei