Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

dokke 2

verb

Opphav

fra engelsk; av dokk (2

Betydning og bruk

gå eller sette i dokk (2, 1)

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende

filledokke, filledukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dokke laget av tøy (2, 1);

tøydokke, tøydukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke laget av tøy (2, 1);
jamfør filledokke
Eksempel
  • en tøydokke med knapper til øyne

barbie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

varemerke

Betydning og bruk

  1. dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere en kvinne, til å kle av og på og pynte
    Eksempel
    • de kunne leke med barbiene i timevis;
    • barbien fremmer et uoppnåelig kroppsideal
  2. i overført betydning: kvinne som blir oppfattet som svært pyntet og kunstig
    Eksempel
    • de blir sett på som skikkelige barbier

tråddokke, tråddukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten bunt av tråd;

sprellemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dokke som kan bevege lemmene når en trekker i en snor

papirdokke, papirdukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke (1, 1) utklipt av papir eller papp, med klær av papir en kan feste på dokka

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Betydning og bruk

  1. noe som skal gi lykke, ofte en dokke eller dyrefigur
    Eksempel
    • ha en maskot hengende i bilen
  2. person, figur eller lignende som representerer eller symboliserer noe eller noen
    Eksempel
    • hun er lagets maskot;
    • en tigerfigur var maskot for jubileet

garndokke, garndukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk