Bokmålsordboka
dokke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dokke | dokker | dokka | har dokka | dokk! |
| dokket | har dokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dokka + substantiv | dokka + substantiv | den/det dokka + substantiv | dokka + substantiv | dokkende |
| dokket + substantiv | dokket + substantiv | den/det dokkede + substantiv | dokkede + substantiv | |
| den/det dokkete + substantiv | dokkete + substantiv | |||
Opphav
fra engelsk; av dokk (2Betydning og bruk
gå eller sette i dokk (2, 1)