Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dogg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

dugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dǫgg

Betydning og bruk

vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Eksempel
  • doggen på marka;
  • forsvinne som dogg for sola

dogg 2, dogge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk dog; jamfør tysk Dogge

Betydning og bruk

hund av en gruppe med firkantet hode og bred snute

dogge 2, dugge

verb

Opphav

norrønt dǫggva; av dogg (1

Betydning og bruk

dekke eller bli dekket med dogg (1
Eksempel
  • det dogger på vinduene;
  • brilleglassene dogget

dogge 3

verb

Opphav

av eldre dansk dogge ‘fiskebåt’

Betydning og bruk

  1. om seilbåt: ligge (nesten) stille i åpen sjø mot vind eller bølger
  2. om maskindrevet fartøy: ligge og vente for å komme i land

doggdråpe, duggdråpe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dråpe av dogg (1
Eksempel
  • svetten heng som doggdråper i lufta

doggete, dogget, dugget, duggete

adjektiv

Betydning og bruk

som er dekket av dogg (1
Eksempel
  • doggete brilleglass

doggfrisk, duggfrisk

adjektiv

Betydning og bruk

frisk og kjølig som dogg (1
Eksempel
  • en doggfrisk pils

doggvåt, duggvåt

adjektiv

Betydning og bruk

våt av dogg (1
Eksempel
  • doggvått gress

morgendogg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

morgendugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dogg (1 som ligger om morgenen
Eksempel
  • strå med morgendogg