Artikkelside

Bokmålsordboka

dogg 2, dogge 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en doggdoggendoggerdoggene
en dogge

Opphav

fra engelsk dog; jamfør tysk Dogge

Betydning og bruk

hund av en gruppe med firkantet hode og bred snute