Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

digel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt digull; trolig påvirket av latin tegula ‘lærpotte’

Betydning og bruk

kar til å smelte metall i;
jamfør smeltedigel

smeltedigel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ildfast digel til å smelte metaller i

Faste uttrykk

  • komme i smeltedigelen
    også: forandres, omformes helt