Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

digel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt digull; trolig påvirket av latin tegula ‘lærpotte’

Betydning og bruk

kar til å smelte metall i;
jamfør smeltedigel

smeltedigel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ildfast digel til å smelte metaller i
  2. i overført betydning: sted der noe blir utvekslet og endret

Faste uttrykk

  • i smeltedigelen
    under endring eller omskaping