Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger

vokalisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
  2. måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Eksempel
    • forske på vokaliseringer hos pattedyr

triftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tri- og phtongos ‘lyd’; jamfør tri-

Betydning og bruk

forbindelse av tre vokaler i samme staving;
jamfør diftong og monoftong

trema

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘hull’

Betydning og bruk

diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller lang vokal, men skal uttales for seg, for eksempel i Aïda og Citroën

tvelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

diftongisk

adjektiv

Betydning og bruk

(uttalt) som en diftong
Eksempel
  • diftongisk uttale

monoftongere

verb

Opphav

jamfør monoftong

Betydning og bruk

gå over fra diftong til monoftong

diftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Eksempel
  • diftongering av gamle lange vokaler

diftongere

verb

Betydning og bruk

utvikle til diftong
Eksempel
  • i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) med betydning to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin