Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

verb

norrønt deypa ‘duppe’, beslektet med dyp (; duppe ( og dåp

oppta i den kristne kirke ved å øse vann på eller dukke i vann;
kristne
Eksempel
- jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn;
- la seg døpe;
- være døpt og konfirmert i kirken
innvie ved en seremoni
Eksempel
- døpe båten i sjampanje;
- de nye studentene ble døpt
gi navn
Eksempel
- hun ble døpt Lisa;
- veien ble døpt Dødsveien etter alle ulykkene
dukke (2, 2)
Eksempel
- døpe noen i snø

adjektiv

i tidlig kristen tid: som lot seg døpe uten å ha tilhørt det jødiske trossamfunnet først

brukt som substantiv:
- noen av brevene i Det nye testamentet er skrevet for de hedningkristne;
- de hedningkristne og de jødekristne

substantiv hankjønn

av gresk baptizein ‘dyppe, døpe’

kristen trosretning som bare anerkjenner dåp av voksne, bevisst troende mennesker

substantiv hankjønn

det å døpe barn;
til forskjell fra voksendåp
Eksempel
- praktisere barnedåp
kirkelig seremoni ved barnedåp (1)
Eksempel
- det blir barnedåp etter gudstjenesten
familiefest i forbindelse med barnedåp (2)
Eksempel
- vi skal i barnedåp på søndag

verb

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (

gjøre kristen;
omvende til kristendommen
Eksempel
- Olav den hellige kristnet Norge
døpe (1)

substantiv hankjønn

av lavtysk dop(e); beslektet med døpe