Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bumerke

substantiv intetkjønn

Opphav

av bo (2 og merke (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: eiermerke på hus og innbo (som også skulle være vern mot trollskap)
  2. i overført betydning: særpreg, kjennemerke
    Eksempel
    • hun satte sitt eget bumerke på musikken