Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

substantiv hankjønn eller intetkjønn

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie

substantiv hankjønn

av lavtysk brok, brök; samme opprinnelse som brokk

tall som betegner et antall like store deler av en enhet, der en teller (1) uttrykker antallet deler og en nevner hvor mange deler enheten er delt i

substantiv hankjønn eller intetkjønn

brokk ved navlen

substantiv hankjønn eller intetkjønn

medfødt misdannelse der en feil i skjelettet gjør at ryggmargen kan pose seg ut, slik at det likner brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

liten plante i nellikfamilien med grønne blomster (før brukt til behandling av brokk);

Herniaria glabra

substantiv intetkjønn

bandasje til å behandle brokk med