Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

briske

verb

Opphav

beslektet med bred

Faste uttrykk

briske seg
gjøre seg viktig;
kjekke seg
briske seg med suksessen;
hanen brisker seg

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel

strø gulvet med brisk;
kaste litt brisk i peisen

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;

briske seg

Betydning og bruk

gjøre seg viktig;

kjekke seg;

Eksempel

briske seg med suksessen;
hanen brisker seg

kokett

adjektiv

Opphav

av fransk coquet ‘som brisker seg som en hane’; jamfør kokarde

Betydning og bruk

innsmigrende, tilgjort;

jålete

Eksempel

en kokett latter

brukt som adverb
- smile kokett