Artikkelside

Bokmålsordboka

brisk 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en brisk	brisken	brisker	briskene

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;