Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

blokade

substantiv hankjønn

Uttale

blokaˋde

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk

Betydning og bruk

  1. avsperring av fiendtlig havn eller kyst
    Eksempel
    • bryte en blokade
  2. hindring av forbindelse;
  3. avsperring av en arbeidplass som kampmiddel i en arbeidskonflikt

blokadebryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skip som trenger gjennom en blokade (1)
  2. person som bryter en blokade (3) av en arbeidsplass

handelskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. konflikt med skarp konkurranse mellom handelspartnere på et internasjonalt marked, ofte med dumping av priser som ett av virkemidlene
  2. ledd i en sjøkrig som (ved hjelp av blokade, kapring, senking eller lignende) tar sikte på å stenge fiendens sambandslinjer til sjøs

handelsblokade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. blokade (2) av handelen med et land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrer handel til sjøs i krigstid

blokkere

verb

Uttale

blåkeˊre

Opphav

av fransk bloquer; beslektet med blokk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veien er blokkert av ras;
    • blokkere oppkjørselen til huset;
    • få luftveiene blokkert;
    • høyhus som blokkerer utsikten;
    • keeperen blokkerte skuddet;
    • blokkere et dataangrep;
    • sensur som blokkerer enkelte internettsider;
    • problemer som blokkerer utviklingen i landet
  2. gjennomføre blokade (1)
    Eksempel
    • blokkere en havn;
    • blokkere kysten med krigsskip
  3. gjennomføre blokade (3) for å hindre en arbeidsgiver i å få arbeidskraft
    Eksempel
    • blokkere en arbeidsgiver;
    • fagorganisasjonen blokkerte stillingen