Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

pakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening

avtale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gjensidig løfte eller enighet om noe
    Eksempel
    • gjøre en avtale med noen;
    • holde en avtale;
    • en bindende avtale;
    • lønn etter nærmere avtale
  2. enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • jeg har en avtale i ettermiddag;
    • hun har en avtale hos legen klokken ti
  3. i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
    Eksempel
    • avtale!

kontrakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kontrahere

Betydning og bruk

rettslig bindende avtale
Eksempel
  • inngå en kontrakt;
  • bryte kontrakten

folkerettslig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er i samsvar med folkeretten
Eksempel
  • folkerettslig bindende avtale

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe

CO2-kutt

substantiv intetkjønn

Opphav

av CO2 (1

Betydning og bruk

reduksjon, kutt i utslipp av karbondioksid til atmosfæren
Eksempel
  • inngå en bindende avtale om CO2-kutt

bindende

adjektiv

Betydning og bruk

som en er bundet av;
jamfør binde (6)
Eksempel
  • bindende avtale;
  • fatte bindende vedtak;
  • juridisk bindende