Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

bindemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff (for eksempel lim eller sement) til å binde, feste eller holde noe sammen med
Artikkelside

brikett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk brique ‘murstein’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som brikke

Betydning og bruk

masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)
Artikkelside

plastlakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lakk med plast som bindemiddel
Artikkelside

klister

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. bindemiddel av stivelse
    Eksempel
    • fange fluer i klister
  2. seig skismøring
    Eksempel
    • smøre med klister

Faste uttrykk

  • sitte i klisteret
    være fanget;
    være i en veldig ugunstig posisjon
    • en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret
Artikkelside

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som morter (1

Betydning og bruk

blanding av sement eller kalk og sand og vann, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss
Artikkelside

kalkmørtel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mørtel med kalk som bindemiddel
Artikkelside

mure 2

verb

Opphav

norrønt múra; av mur

Betydning og bruk

sette opp en mur eller en bygning av murstein og med bindemiddel i fugene
Eksempel
  • mure et hus;
  • mure igjen en døråpning;
  • mure opp en ny pipe

Faste uttrykk

  • mure seg inne
    isolere seg fra omverdenen
Artikkelside

lim

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; fra latin ‘slam’

Betydning og bruk

klebrig stoff som klistrer eller binder sammen stykker av papir, tre, metall og annet
Artikkelside

kitt

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Kitt; beslektet med kvae

Betydning og bruk

seig masse som hardner i luft og brukes til bindemiddel, tetting av fuger og lignende
Eksempel
  • kittet på de gamle vindusrutene falt av
Artikkelside

gummi

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gummi, av gresk kommi; fra egyptisk

Betydning og bruk

  1. vannløselig stoff, særlig fra akasie, blant annet brukt som bindemiddel
  2. elastisk stoff av inntørket melkesaft fra visse tropiske trær og planter;
Artikkelside
Side 1 av 2