Bokmålsordboka
mure 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mure | murer | mura | har mura | mur! |
| muret | har muret | |||
| murte | har murt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mura + substantiv | mura + substantiv | den/det mura + substantiv | mura + substantiv | murende |
| muret + substantiv | muret + substantiv | den/det murede + substantiv | murede + substantiv | |
| den/det murete + substantiv | murete + substantiv | |||
| murt + substantiv | murt + substantiv | den/det murte + substantiv | murte + substantiv | |
Opphav
norrønt múra; av murBetydning og bruk
sette opp en mur eller en bygning av murstein og med bindemiddel i fugene
Eksempel
- mure et hus;
- mure igjen en døråpning;
- mure opp en ny pipe
Faste uttrykk
- mure seg inneisolere seg fra omverdenen