Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

bete 3

verb

Uttale

beteˊ

Opphav

fra tysk; av te (2

Betydning og bruk

te seg, oppføre seg;
Eksempel
  • bete seg som et villdyr

bete 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Beta i amarantfamilien
  2. rotfrukt fra bete (1, 1), brukt som grønnsak
    Eksempel
    • lage stappe av kålrot og beter

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bete av brødskiva
  2. tverrbjelke som går fra den ene langveggen til den andre (i laftehus)

roe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av lavtysk rove ‘nepe’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for rotvekster av slektene bete (1, 1) og kål (1)

sukkerbete

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrket varietet av bete (1 med høgt sukkerinnhold;
Beta vulgaris altissima

snafs

substantiv hankjønn

Opphav

av snafse

Betydning og bruk

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Betydning og bruk

liten (avskåret) bete eller ende;
jamfør pølsesnabb

matbete

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bete mat;
Eksempel
  • det er ikke en matbete igjen i kjøleskapet

rødbete

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. varietet av bete (1, 1) med tykk, rød rot;
    Beta vulgaris subsp. vulgaris var. rubra
  2. rot av rødbete (1) brukt i matlaging
    Eksempel
    • syltede rødbeter

mangold

substantiv hankjønn

Uttale

manˊggålt

Opphav

gjennom tysk; trolig fra gammelhøytysk manag ‘mye’ og waltan ‘rå, styre’

Betydning og bruk

spinatlignende varietet av bete (1, 1);
Beta vulgaris vulgaris