Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

befinˊnene

verb

befinˊne

fra lavtysk ‘finne, se, oppdage’

befinne seg
1. oppholde seg;
  være (på et sted eller i en situasjon)
  alle som befant seg i huset, ble reddet;
  blant passasjerene befant det seg en lege;
  befinne seg i en vanskelig situasjon
2. føle seg;
  trives
  befinne seg bra;
  hun befant seg ikke vel i den rollen

substantiv intetkjønn

tilstand med god helse eller godt humør;