Bokmålsordboka
illebefinnende
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et illebefinnende | illebefinnendet | illebefinnender | illebefinnendene |
Betydning og bruk
plutselig anfall av ubehag eller sykdom
Eksempel
- føreren av ulykkesbilen kan ha fått et illebefinnende