Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
beære
verb
Vis bøyning
Uttale
beæˊre
Opphav
fra
tysk
;
av
ære
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre ære på
Eksempel
beære
noen med sitt nærvær
;
jeg kjenner meg
beæret
Artikkelside
ære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vise stor respekt
eller
anerkjennelse, hedre, beære
Eksempel
han
æret
gjesten ved å holde en stor middag for henne
;
æres
den som
æres
bør
–
la den som fortjener det, få anerkjennelse
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Eksempel
elske og
ære
Herren
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
i tiltale:
Æ-de forsamling!
Artikkelside