Bokmålsordboka
hedersbevisning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hedersbevisning | hedersbevisningen | hedersbevisninger | hedersbevisningene |
| hunkjønn | ei/en hedersbevisning | hedersbevisninga | ||