Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bane 3

verb

Opphav

av bane (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • bane seg vei gjennom mengden;
  • bane vei for nye ideer
Artikkelside

rute 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    1. fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    2. som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    3. på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute
Artikkelside