Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

norrønt bærr; av bære (

om ku: som skal kalve eller har kalvet

substantiv hankjønn

person som bærer noe;
særlig: person som er leid til å bære noe
Eksempel
- få hjelp av en bærer med bagasjen
person som bærer noe på seg, eller fører noe med seg
Eksempel
- bærer av smitte
person som holder noe oppe, i hevd
Eksempel
- være bærer av en tradisjon
ting, organ som tjener til å bære eller holde noe oppe
- - bagasjebærer
  - støvbærer