Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
alliert
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alieˊrt
Opphav
av
alliere
Betydning og bruk
som er i
allianse
, forbund
Eksempel
allierte
land
;
allierte styrker
brukt som substantiv:
en viktig alliert
;
en trofast alliert
;
våre allierte
;
de allierte seiret i begge verdenskrigene
Artikkelside
alliere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
av
ad
‘til’ og
ligare
‘forene’
Betydning og bruk
forene, slutte forbund
Eksempel
gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land
Faste uttrykk
alliere seg med
refleksivt
avtale samarbeid med
;
skaffe seg hjelp fra noen
alliere seg med andre firma
;
alliere seg med en kjentmann
Artikkelside
forbundsfelle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Bundesgenosse
;
av
felle
(
2
II)
Betydning og bruk
person, gruppe eller stat som en slutter forbund med
;
alliert
;
samarbeidspartner
,
medhjelper
Artikkelside