Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

alene, aleine

adverb

Opphav

lavtysk alene, egentlig ‘helt ensom’

Betydning og bruk

  1. for seg selv, enslig
    Eksempel
    • stå alene i verden;
    • du er ikke alene om å ha lest filosofi;
    • du er ikke alene om å mene det;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • sitte mutters alene;
    • la meg være alene!
  2. Eksempel
    • alene tanken på det ...;
    • jeg gjorde det ene og alene for hans skyld;
    • ikke av brød alene;
    • du alene kan hjelpe meg nå

Faste uttrykk

  • bli alene
    miste sine nærmeste
    • hun ble alene med tre barn

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal, ‘iboende natur’; samme opprinnelse som adel

Betydning og bruk

kjerneved (av furu), malm (2;
motsatt geite

al 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ale (2

Betydning og bruk

  1. det å nære, fø (fram, opp), oppdrett;
    jamfør avl (1, 1)
    Eksempel
    • sauen er billig i al
  2. ungdyr som en aler fram, setter på (med tanke på videre øksling)
    Eksempel
    • ha al etter et dyravkom

ale 1

substantiv hankjønn

Uttale

eil

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

overgjæret øl (3, 1) med fruktig smak

villfarelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feilaktig oppfatning
Eksempel
  • bygge på en gammel villfarelse;
  • befinne seg i en stor villfarelse;
  • sveve i den villfarelsen at en er alene i verden

en svale gjør ingen sommer

Betydning og bruk

ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning;
Se: svale

svale 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt svala

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • en svale gjør ingen sommer
    ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (4

Betydning og bruk

  1. som ikke vekker interesse eller engasjement;
    Eksempel
    • det er stusslig å være alene;
    • det var en stusslig sommer
  2. i dårlig forfatning;
    Eksempel
    • et stusslig sted

rotord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger eller bøyningsendelse;
jamfør rot (1, 7)
Eksempel
  • ‘dans’ er rotord til ‘danse’ og ‘dansing’

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket