Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

affektere

verb

Uttale

afekteˊre

Opphav

av latin affectare, av ad ‘til’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

late som, hykle

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Betydning og bruk

sterk, brå sinnsbevegelse

Eksempel

bringe en i affekt;
handle i affekt;
komme i affekt