Bokmålsordboka
affisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å affisere | affiserer | affiserte | har affisert | affiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| affisert + substantiv | affisert + substantiv | den/det affiserte + substantiv | affiserte + substantiv | affiserende |
Uttale
afiseˊreOpphav
av latin afficere, av ad ‘til’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
gjøre inntrykk på, påvirke
Eksempel
- det affiserer meg ikke det minste;
- hun fortsatte å arbeide uten å la seg affisere