Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (1

Betydning og bruk

som en må tro på og ha tillit til;
Eksempel
  • en troverdig forklaring;
  • dekkhistorien var troverdig;
  • en troverdig aktør i bransjen;
  • vitnet framstår troverdig i retten
Artikkelside

spørre ut

Betydning og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noe;
Eksempel
  • aktor spurte ut vitnet;
  • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

ed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Betydning og bruk

  1. høytidelig erklæring, særlig i retten
    Eksempel
    • bekrefte med ed;
    • falsk ed;
    • avlegge ed;
    • vitnet gav sin ed på å snakke sant
  2. Eksempel
    • en saftig ed;
    • sette i en ed;
    • eder og forbannelser

Faste uttrykk

  • ta i ed
    la (noen) gjøre ed
Artikkelside

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Eksempel
    • vitne falskt;
    • vitne mot noen;
    • hun vitnet i en rettssak
  2. være bevis på;
    vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet
  3. i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
    Eksempel
    • reise seg opp og vitne på bedehuset;
    • hun ble vakt og vitnet for venner
Artikkelside

edfeste

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avlegge ed’

Betydning og bruk

  1. la noen gjøre ed (1)
    Eksempel
    • vitnet ble edfestet
  2. bekrefte med ed (1)
    • brukt som adjektiv
      • et edfestet dokument
Artikkelside

fastholde

verb

Betydning og bruk

holde fast ved
Eksempel
  • vitnet fastholdt sin tidligere forklaring
Artikkelside