Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

  1. som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
    Eksempel
    • vage konturer;
    • ha en vag aning om noe;
    • barndommen er nå et vagt minne;
    • kjenne en vag følelse av kvalme
  2. som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
    Eksempel
    • et vagt begrep;
    • partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
    • si noe vagt om planene for helgen

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av vagari ‘streife omkring’

Betydning og bruk

i middelalderen: omstreifende student eller sanger

landstryker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som streifet rundt uten fast bosted;