Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferdsel eller trafikk ut fra noe
Eksempel
- det var stor utfart på fredag
tur (1, 2);
utflukt (1)
Eksempel
- være med på en utfart