Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

atributˊt

fra latin , opprinnelig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

i filosofi: egenskap som er en essensiell del av det som definerer et objekt, en person, et konsept eller lignende;
grunnegenskap
symbolsk kjennemerke
Eksempel
- hammeren er Tors attributt
kroppsdel som kjønnslig kjennetegn (særlig om kvinnebryst);
konkret (kroppslig) kjennemerke
Eksempel
- kvinnelige attributter;
- fysiske attributter skal ikke tillegges betydning i et jobbintervju
i språkvitenskap: ord eller ordgruppe (særlig adjektiv) som står direkte knyttet (som underledd) til et substantiv;
jamfør attributiv

substantiv intetkjønn

i språkvitenskap: del av frase eller setning som karakteriserer en overordnet del;