Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tun

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Betydning og bruk

åpen, flat plass mellom husene på en gård eller lignende;
gårdsplass
Eksempel
- stå ute på tunet
- - gårdstun
  - inntun
  - uttun
sted på en gård der husene står, til forskjell fra markene omkring
Eksempel
- gå hjem i tunet
samling av hus som tilhører ett gårdsbruk
Eksempel
- en gård med to tun
samling av bygninger, institusjoner og lignende
- - bygdetun
  - helsetun