Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    1. brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    2. sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

kultfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (1

Betydning og bruk

  1. person eller karakter, ofte artist eller skuespiller, som appellerer sterkt til en gruppe mennesker;
    jamfør kultstatus
    Eksempel
    • regissøren er blitt en kultfigur blant filmskaperne;
    • hun ble en kultfigur og levende legende
  2. figur eller statue som blir tilbedt som en del av en kult (1, 1)
    Eksempel
    • kultfiguren av tre stod i tempelet
Artikkelside

heltinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som er kjent for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Eksempel
    • hun er en av heltinnene fra krigen;
    • hun vil bli husket som en heltinne
  2. (modig og selvoppofrende) kvinnelig hovedperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Eksempel
    • hun spiller heltinnen i serien;
    • heldigvis gikk det bra til slutt for heltinnen
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt;
    jamfør helt (3)
    Eksempel
    • bli heltinne etter seieren;
    • mange unge talenter har henne som heltinne
Artikkelside

helt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med hauld

Betydning og bruk

  1. person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter
    Eksempel
    • kjempe som en helt;
    • bære sine plager som en helt;
    • havets helter;
    • hverdagens helter;
    • uten mat og drikke duger helten ikke
  2. (modig og selvoppofrende) hovedperson i film eller bok
    Eksempel
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt
    Eksempel
    • niåringen ble dagens helt på grunn av sin snarrådige opptreden;
    • hun var den store helten etter kampen;
    • han er helten til mange unge musikere
Artikkelside