Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere raser av liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene