Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler eller velter;
    Eksempel
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Eksempel
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Eksempel
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Eksempel
    • vinden var frisk og stødig

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig flytter på seg
    Eksempel
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Eksempel
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Eksempel
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden

ustabil

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke holder seg fast og stabil;
skiftende, ustadig, upålitelig
Eksempel
  • ustabilt vær;
  • ustabile forhold;
  • et ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

veletablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    Eksempel
    • en veletablert kunstner;
    • veletablerte organisasjoner
  2. som er allment godkjent, praktisert eller kjent;
    Eksempel
    • i tråd med veletablerte tradisjoner;
    • en veletablert sannhet

instabil

adjektiv

Opphav

jamfør in- og stabil

Betydning og bruk

ikke eller lite stabil;

utflating

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe blir mer flatt eller vannrett
  2. i overført betydning: det at en utvikling (av pris, folketall, temperatur og lignende) ikke lenger øker eller avtar, men holder seg stabil
    Eksempel
    • utflating av temperaturene;
    • utflatingen av eksporten

stabil likevekt

Betydning og bruk

i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
til forskjell fra labil likevekt;
Se: stabil

stabilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være stabil;
fasthet, støhet
Eksempel
  • et samfunn i stabilitet

stabilisere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

gjøre (mer) stabil eller stø
Eksempel
  • stabilisere en valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Opphav

av stabilisere

Betydning og bruk

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Eksempel
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Eksempel
    • valutaen var en viktig stabilisator