Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

språklyd som kan danne en stavelse alene, eller er kjernen i en stavelse
Eksempel
  • vokalene og konsonantlydene l, m, n, ng og r er sonanter
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver
Artikkelside

sonar 2

adjektiv

Uttale

sonaˊr

Opphav

av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

som gjelder lyd
Artikkelside

assonans

substantiv hankjønn

Uttale

asonanˊs eller  asonanˊgs

Opphav

av latin assonare, av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Betydning og bruk

ufullstendig rim der bare vokalene eller konsonantene er like, for eksempel i varm – kald eller krims – krams;
Artikkelside

dissonere

verb

Opphav

fra latin dis- og sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

  1. klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
    Eksempel
    • bassen i denne låten dissonerer med akkordene
    • brukt som adjektiv
      • dissonerende overtoner
  2. i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
    Eksempel
    • hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Artikkelside