Artikkelside

Bokmålsordboka

assonans

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en assonansassonansenassonanserassonansene

Uttale

asonanˊs eller  asonanˊgs

Opphav

av latin assonare, av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Betydning og bruk

ufullstendig rim der bare vokalene eller konsonantene er like, for eksempel i varmkald eller krimskrams;