Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

snute 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

ytterste del av munn og nese på et dyr
Eksempel
- hunden slikket seg om snuten
munn på menneske;
kjeft (1)
Eksempel
- få et slag på snuten;
- hold snuten din!
person, individ;
jamfør hode (2)
Eksempel
- det blir 30 kroner per snute
framstikkende del av noe
Eksempel
- sko med lange snuter

Faste uttrykk

trekke snuten til seg
trekke seg tilbake