Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

veiskrape, vegskrape

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skrape (1, 1) (festet for eksempel til en lastebil) til å jevne veidekket på vei med;
jamfør veihøvel
Artikkelside

slikkepott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape matrester av gryte, fat eller lignende
Artikkelside

skjelettere

verb

Betydning og bruk

rense, skjære eller skrape skjelett rent for kjøtt
Artikkelside

skrape i lakken

Betydning og bruk

skade på omdømme;
Se: skrape
Eksempel
  • en skrape i lakken for kommunen
Artikkelside

skrape sammen

Betydning og bruk

kare eller samle sammen;
Se: skrape
Artikkelside

skrape bunnen

Betydning og bruk

bruke sine siste reserver;
Se: skrape
Artikkelside

skrape 2

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave eller rengjøre med kvast redskap;
    jamfør skrapet
    Eksempel
    • skrape skinn;
    • skrap gulrøttene før de raspes;
    • de skrapte gryta
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • hunden skrapte på døra;
    • skrape med føttene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • skrape bunnen
    bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare eller samle sammen
Artikkelside

skrape 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrende tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Eksempel
    • gi noen en ordentlig skrape
  3. rift eller merke laget med noe kvast;
    skramme
    Eksempel
    • sjåføren slapp unna uten en skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømme
    • en skrape i lakken for kommunen
Artikkelside

skove 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • skove en kjele

Faste uttrykk

  • skove seg
    legge seg i skover
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    1. dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    2. forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    1. trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    2. fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    1. åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside