Bokmålsordboka
veihøvel, veghøvel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veghøvel | veghøvelen | veghøvler | veghøvlene |
| en veihøvel | veihøvelen | veihøvler | veihøvlene |
Betydning og bruk
kjøretøy med kraftig skjær (3, 3) til å jevne overflaten på grusvei med