Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

skjende

verb

Opphav

fra lavtysk, av schande ‘skam’

Betydning og bruk

vanære (og ødelegge eller plyndre)
Eksempel
- skjende en grav
krenke (1), voldta (1)
Eksempel
- skjende en kvinne