Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør rund

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring;
    ferd som ender tilbake ved utgangspunktet;
    rundgang, rundtur
    Eksempel
    • gå en runde i skogen;
    • ta en runde i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • vaktmannen gikk runden
  2. hver av flere omganger i et forløp
    Eksempel
    • jeg spanderer en runde øl;
    • en boksekamp over ti runder;
    • spille andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste runde

gruppespill, gruppespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i lagsport: del av turnering som blir spilt i grupper, og der vinnerne fra hver gruppe går videre til nye runder med gruppespill eller til sluttspill
Eksempel
  • laget går videre til andre runde med gruppespill

a 3, à

preposisjon

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

til, opp, på, for;
Eksempel
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 runder à 2 km