Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

slisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schlitze

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • en slisse i veggen
  2. utskjæring
  3. splitt (i klær)
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. i overført betydning: overskride en grense
    Eksempel
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
  3. bli splittet
    Eksempel
    • etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
  4. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkes
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspill
    • endelig sprakk nullen
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. avlangt hull;
    Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (5)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller lignende
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

kløft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk
Artikkelside

slå revner

Betydning og bruk

danne eller få sprekker;
Se: revne
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    1. dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    2. forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    1. trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    2. fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    1. åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

revne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av revne (2

Betydning og bruk

  1. revnet, avlang åpning;
    Eksempel
    • en revne i buksa
  2. smal sprekk i overflate;
    kløft
    Eksempel
    • en revne i fjellet

Faste uttrykk

  • slå revner
    danne eller få sprekker
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    1. finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
Artikkelside