Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

refselse

substantiv hankjønn

refsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;

mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;

refse

verb

Opphav

norrønt refsa

Betydning og bruk

irettesette, kritisere (1)

Eksempel

bli refset for sin oppførsel