Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng

parabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk parabole ‘sammenligning’

Betydning og bruk

  1. kort fortelling, gjerne fra dagliglivet, der poenget viser en dypere sannhet eller moralsk leveregel;
  2. krum linje der hvert punkt på linjen har like stor avstand fra et fast punkt (brennpunktet) som fra en gitt rett linje;

karakterutvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utvikling av personligheten til en person;
    jamfør karakter (2)
    Eksempel
    • poenget med rollespill er karakterutvikling
  2. utvikling av rollefigur;
    jamfør karakter (3)
    Eksempel
    • et skuespill med tydelig karakterutvikling

kjedsommelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være kjedsommelig
    Eksempel
    • gjenta poenget til kjedsommelighet
  2. kjedelig forhold eller begivenhet
    Eksempel
    • hverdagens kjedsommeligheter

blødme

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk blød; jamfør bløt (2 , etter mønster av sødme, rødme

Betydning og bruk

dum vits, særlig der poenget består i ordspill over lydlike ord
Eksempel
  • servere flaue blødmer