Bokmålsordboka
blødme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en blødme | blødmen | blødmer | blødmene |
Opphav
av dansk blød; jamfør bløt (2 , etter mønster av sødme, rødmeBetydning og bruk
dum vits, særlig der poenget består i ordspill over lydlike ord
Eksempel
- servere flaue blødmer