Artikkelside

Bokmålsordboka

blødme

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en blødmeblødmenblødmerblødmene

Opphav

av dansk blød; jamfør bløt (2 , etter mønster av sødme, rødme

Betydning og bruk

dum vits, særlig der poenget består i ordspill over lydlike ord
Eksempel
  • servere flaue blødmer