Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller  indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
    Eksempel
    • lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger;
    • at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

elektroskop

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skop

Betydning og bruk

apparat til å påvise elektrisk spenning med;
jamfør elektrometer

synergisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i teologi: lære om at frelsen er et resultat av samvirke mellom Gud og mennesket
    Eksempel
    • en sterk tilhenger av synergismen
  2. forsterket virkning som oppstår gjennom samvirke mellom ulike stoffer eller midler;
    Eksempel
    • påvise synergisme mellom ulike legemidler

tuberkulinprøve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

pirquetprøve eller annen prøve der en tilfører kroppen tuberkulin for å påvise tuberkulosesmitte

tuberkulin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

preparat av tuberkelbakterier brukt til å påvise tuberkulosesmitte

tellerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rør fylt med gass som en bruker for å påvise ioniserende stråling

forsett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’

Betydning og bruk

  1. noe en akter å foreta seg;
    Eksempel
    • fullføre forsettet sitt;
    • med gode forsetter;
    • ha et urokkelig forsett
  2. i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;
    til forskjell fra uaktsomhet
    Eksempel
    • påvise tiltaltes forsett

Faste uttrykk

  • med forsett
    med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
    • handle med forsett;
    • begå en forbrytelse med forsett

påvisning, påvising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • påvisning av kolibakterier i drikkevannet

identifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. kjenne igjen;
    fastslå identiteten til
    Eksempel
    • identifisere de omkomne
  2. regne seg som ett (med);
    ha samfølelse (med)
    Eksempel
    • vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
    • identifisere seg med de undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller flere ting);
    bringe under samme begrep

geigerteller

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren H. Geiger, 1882–1945

Betydning og bruk

apparat til å påvise og måle radioaktiv stråling